Oppgjør med en psykopat

Psykopaten mor og far krangler med oppgitt sønnHun har tatt med seg sine to sønner og forlatt psykopaten. Nå tar hun et oppgjør med han. Nok er nok! Her er historien mange dessverre kan kjenne seg igjen: Les hvordan psykopaten drev psykisk terror, mishandlet dyra på gården og var i ferd med å ødelegge hennes små gutter. Nå tar hun et oppgjør og har fjernet barna fra sin helseskadelige far. Vil hun klare det? Les hennes svært personlige brev:

Jeg har nå, etter å tidligere prøvd ufattelig mange ganger i flere år bestemt meg for at nok er nok! Etter å ha levd med dette og prøvd å forklare meg i alle disse årene har jeg kommet frem til at beste er å skrive om hvordan Per Olav er som person for å få en viss forståelse på mitt valg så håper jeg at de som også leser dette, kan gi meg støtte.

Jeg sitter her nå med en vond følelse over det jeg har utsatt barna våre for og lurer på hvorfor jeg ikke har gjort dette før. Samtidig har jeg arbeidet med denne problemstillingen i flere år og gjort det jeg kunne for at situasjonen skulle være ok,  slik at Per Olav kunne ha mye samvær med guttene, samtidig som hans personlighet ikke skulle påvirke dem sterkt.

Hvordan kunne en så sterk person som meg la meg rive med, sjarmeres, la meg og barna bli manipulert og forført gang på gang.!? Det som selvsagt er verst er hvordan barna formes av denne galskapen etter hvert som tida bare går, og som jeg bare ser tydeligere og tydeligere etter som tida går. Men svaret er såre enkelt: Per Olav er umulig å snakke med og lider av store personlighets forstyrrelser. Etter å ha prøvd å pratet med Per Olav om dette i alle de år jeg har kjent han, både før og etter barna kom til, har han bare viket unna, kommet med trusler om hva som vil skje om jeg bråker om dette,  eller vi har nærmest blitt enig om at det er jeg som gjør han slik, og at det er meg det er noe galt med! Jeg har til og med gått til psykolog, for å finne ut hva som feilte meg, uten at det førte til stort annet enn at jeg ble fortalt at jeg burde komme meg  vekk fra Per Olav. Dette var før barna kom til vel og merke. Til tider når han til en viss grad har forstått / later som han forstår sin egen situasjon har det selvfølgelig vært fine stunder og perioder for oss alle. Dette har vært gode tider (dager) og man har selvfølgelig trodd (Sikkert 100 ganger) at ting er på vei i riktig retning. Alle har i disse stundene liksom vært lettet og glade. Men etter kort tid har det vært over og alt viste seg å være en stor bløff.

Jeg har også etter alle disse årene skjønt at denne fortvilede situasjonen så å si er umulig å bevise, spesielt ovenfor for eksempel familievern kontoret, da jeg har blitt fortalt av Per Olav når vi sitter der at jeg ljuger, finner på osv.  Jeg har kommet frem til at den eneste måten å forklare hvorfor jeg tar dette valget er, å skrive om hva slags person vi har med å gjøre. Alt for å redde guttene ( Oskar snart 9år og Kristoffer, snart 7år.)

Alt jeg har gjennomgått av psykiske terror av Per Olav i alle år er en ting jeg som voksen kan takle og leve med til en viss grad, da jeg på en måte har godtatt dette gjennom alle år (mye for fredens skyld og trusler) Men at guttene, og spesielt da Oskar blir bare mer og mer påvirket og begynner å danne samme mønster som sin far er skremmende, og jeg kan ikke godta dette! Det er ikke min vilje å ta i fra Per Olav guttene eller å minske samvær sammen med far, men jeg ser på det som omsorgsvikt fra meg å ikke gripe inn nå! Vi har ingen rett til å ødelegge og utsette barna våre for dette, og det er min plikt som mor å stoppe det!

Sjalusi og skjellsord

Per Olav er en person med mangel på respekt for alle andre enn seg selv. Dette gjelder både mot mennesker, dyr og ting. Han har stor mangel på empati, og skylder alltid på andre i enhver sammenheng det er nødvendig for han. Jeg har kjent Per Olav siden vi var 17 år ( Nå er vi snart 37) og dette har vært gjennomgående hele veien. Sjalusi (ubegrunnet) har også vært like gjennomgående hele tiden, både før, etter og under graviditet. De gangene han ikke har vist sjalusi er når han vet jeg er i en låst situasjon, eks fødsel, når jeg er sjuk, har hatt migrene , eller vært på turer sammen, og på en måte vært litt isolert fra omverden, som i følge han påvirker negativt. Når det gjelder sjalusi vet jeg at det er helt normalt, og har selvfølgelig vært det selv også, men det er forskjell på maktmisbruk og normal sjalusi. Normale kommentarer til meg fra Per Olav er f eks: Hopp i havet. Hore, feit, ekkel, fet ræv. Du er gal og trenger medisiner, du må innlegges med tvang. Her må noen utenfra  komme å gi deg hjelp. Hvem pynter du deg for bare for å gå på butikken. Må du ordne deg for å jogge en tur. Skal du ut å vise deg fram nå? Klapp igjen! Alt uten minste grunn, og slike kommentarer kom også når jeg gikk gravid. Samtidig kunne han komme med kommentarer som at: Ingen andre vil ha deg. Det er bare jeg som kan takle en person som deg. Det er bare jeg som forstår deg og holder ut med deg. Du vil aldri finne noen som er mer glad i deg en meg. Andre vil bare utnytte deg. Alle ler av deg! Alle prater om deg, og vet hvor gal du er. Han mener også at jeg later og trur jeg er så fin osv, men bak fasaden er du en tragedie. Andre ting kan være: Hvis ikke du snart bestemmer deg for meg nå, må jeg bare gå videre i livet og finne meg noen som virkelig bryr seg om meg. Nå er det siste sjangs for deg til å få meg osv. Jeg har også fått hørt i det siste at Per Olav sier vi fortsatt er sammen og eller har et veldig godt forhold.. nok et eksempel på kontrollen han vil ha/ har over meg.

Holder meg unna venner

Når det gjelder mine venner, har de i hans øyne bare vært falske mot meg og han, og han har gjort mye for å holde meg unna mine egne venner, for jeg vet ikke mitt eget beste som han sier. I hans øyne er det bare det han gjør som er til det beste, og de som ikke er enig eller motsier det, er han «ferdig» med.

Han har mange ganger fortalt Oskar spesielt at han ikke får hilse på visse personer « Ikke hils på den idioten der, han har vært slem mot pappa», «Hun der er gal», «Jævla Kjerring». Et tilfelle der Oskar var blitt sparket av en jente i klasse, fortalte Per Olav til Oskar: Bare vent til jeg får tak henne, så skal jeg henge henne opp etter ørene. Det er helt vanlig ordbruk for Per Olav, og gud vet hvor mange ganger jeg har irettesatt han i slike sammenhenger. Da fnyser han av meg  og går og kommer gjerne med : Du er ikke god. Gå å legg deg. Hold kjeft. Dra deg bort. Du må snart få forbud…

Han navngir også personer han ønsker å  «ta»/hevne seg på eller snakke stygt om til guttene.

Uttad, og kanskje muligense innerst inne er Per Olav verdens triveligste og mest omgjenglige person, så lenge han får styre og være «kongen på haugen». Får han ikke det, kommer hans sanne jeg  fort tilbake. Han legger da igjen skylden på alle andre som Han mener vil «ta» han eller ødelegge for han. Han mener også at andre folk vil ødelegge for han og meg. Noe som ikke er tilfelle!! Løgn og svartmaling er også en del av livet hans. Ljuger om alt!! Dagshumøret hans styrer om han gidder å hilse på folk han møter eller i det hele tatt gidder å ta telefonen. Telefonen han ikke tar kan gjerne være om helt dagligdagse ting. Men det kan også ofte være folk han skylder penger, det var ofte en gjenganger tidligere ialfall. Dette kan vare i døgn, og ingen får tak i han. Det er flere gang folk har kommet til mitt hjem for å høre om jeg får tak i han. Dette er ikke normalt ..  Gud vet hvor mange pinlige episoder med folk som kommer.. å nesten like mange ganger har jeg og sikkert hans foreldre unnskyldt Per Olav. For hva gjør man ikke for å beskytte seg, selv om jeg alle gangene følte meg like dum, da det var gjennomlysende at det ikke stemte. Sannheten er at også flesteparten her hvor vi bor vet hvordan Per Olav er, og mange har prøvd å hjelpe uten nytte. Det ender bare med at de som prøver blir beskyldt for å være gal, falske de også. Barndomskamerater har gitt han opp. Og mange forteller om at slik var han også i skolen. Han flykter fra den ene nye kameraten etter den andre og skifter etter hvert som de tilpasser seg han eller ikke. Det er til syvende og sist bare jeg som har vært dum nok til å ikke vist han ryggen.

Jeg har i det lengste trodd at det skulle gå seg til

Jeg har rett og slett frem til nesten dags dato,( mindre og mindre i det siste) vært styrt av Per Olav og hans væremåte/livstil, selv om jeg nesten hver dag i mange år har vist at jeg egentlig bør komme meg videre.  Jeg har funnet ut etter hvert at jeg har trodd på mye av det han har sagt om at det eneste som betyr noe for han er meg, og jeg har ikke klart å komme bort fra den tanken heller. Derfor har jeg prøvd å være god mot han, å kanskje tenkt langt inne at en dag ordner alt seg. For jeg har oppriktig vært glad i Per Olav. For tenk om det han sa om at jeg var den eneste for han  var tilfelle.? Det var det altså ikke. For å  være helt ærlig tror jeg ikke Per Olav har de følelsene, men han mener det bare  skal være slik. Jeg begynner å tro at han heller ikke kan ha vært glad i meg, men bare skulle hatt meg for å styre meg. Og nettopp pga av at jeg er den jeg er, og Oskar er den han er, da tenker jeg på personlighet, så har han fått taket på netopp oss. Kristoffer på 6 år en lettere person som ikke lar seg påvirke på samme måte som meg Oskar, men jo mer tid han både blir styrt av bror, og far vil han også bli påvirket av dette. Det er noe alle skjønner.  Noe mer forklaring på det har jeg ikke.  Etter som Oskar blir større og tiden går får han mer og mer kontroll på han, og for Oskar er pappa selvsagt en Gud.

Ondskapsfull med dyrene

Per Olav er alt hva en person med store personlighetsfortyrrelser er, bortsett fra at han aldri har lagt sin hånd på meg, selv om han har hatt veldig lyst og vært nære på. Det som har stoppet han fra det, er at han vet at den dagen noen slår meg er det kroken på døra for alltid…-tror jeg. Etter alt jeg har godtatt  begynner jeg å lure på om jeg kanskje hadde godtatt det også. Dyrene på gården hans har derimot fått gjennomgå. Jeg har selv sett  dette flere ganger, men guttene mye mer en hva et lite barnesinn skal se når det gjelder behandling av dyrene.  Når det gjelder dyreholdet på gården har det vært så dårlig at dyr har dødd langt oftere enn normalt. ( Mattilsynet har vært inn i bildet flere ganger etter min tid der). Jeg er ikke en dyrevenn, men omsorg for dyr = omsorg jeg har for alt annet. De skal behandles med respekt og som jeg har forklart guttene: Være snille og gode mot dyrene. Men de har selvsagt sett noe annet, og mener selvsagt det skal være sånn som far holder på. Det er ikke uten grunn Oskar unnskylder alle de gangene han har sett  vold mot dyrene. Dyrene har blitt slått, sparket, kalver slengt i betongulvet , de( dyrene) har blitt kalt opp, skreket til, å ja for å være helt ærlig har nok Per Olav hatt mye utløp for sinne sitt i fjøset mot dyrene, forsi han ikke har turt å vist sitt verste sinne inne i huset. Jeg kan med hånden på hjerte si at sånn var det når jeg bodde på gården.  Samtidig har Per Olav forklart at det er helt normalt å behandle dyrene slik når de f eks ikke hører (!) etter eller går i feil retning, eller i feil bås! Ja, vi snakker om kuer her! Kristoffer forteller om f eks da pappa slengte lille kalven i betongulvet, fordi den var tullete og ikke hørte. Jeg vet at Oskar synes dette er vondt også, men så lenge far mener det er riktig er det lov. Og det forsvarer Oskar. Bonden ( Per Olav) har etter hvert mistet melkekvoten sin på gården( Ikke lenge etter at han bygde nytt fjøs til flerfordige millioner) og gården har vært til tvangsalg flere ganger  men selvsagt har han gode unnskyldninger på dette også. Stort sett andres feil det også. Jeg har også fått beskjed om at jeg ødla mye av gårdsdriften, og har ødelagt Per Olav. Han drev også samdrift, men fikk ikke drive lenger da han ikke stelte dyrene på flere dager og flere døde. Liten drift på gården i dag. Usikker på hva slags dyr det er der, men han har ialfall fått tak i kopplam til guttene. Det ender selfølgelig opp med at  flere dør. Kristoffer forklarer han sitter og koser med det døde lammet.

Psykisk terror og mangel på respekt – økonomisk uansvarlig

Når det gjelder andre ting som psykisk terror kunne jeg skrevet en bok om alle opplevelsene, mye er fortrengt og glemt/gjemt, men hans mangel på respekt av andre mennesker er kjernen i dette. Hva med alle nettene han har tvingt meg til å holde meg våken ved å dytte borti meg, rive av meg dynen, prikke bortpå meg, sette seg over meg! Når jeg har prøvd å komme meg unna har han stått og stengt for dørene og dyttet meg vekk! Hva med de gangene han har rømt fra oss å blitt sporløst borte, samtidig som jeg vet at han følger med på  alt vi driver med og han vet vi  leter etter han? Hva med alle gangene han har kastet nøkler, mobiler og div ut, så de blir borte? Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har gått turer etter veien  mot sentrum, og funnet uåpna regninger, søppel, ja alt fra parasoler til klær etter veien, som han har hivd ut. Den siste tiden vi bodde på gården var det var det mange 30 cm høye bunker med uåpna  brev, regninger, inkasso osv. Han levde også en tid på en stor pose med bompenger fra en bomkasse han hadde ansvar for. Oskars sparekonto tømt for 10.000 kroner men det var selvfølgelig banken sin feil! Andre eksempler er at han hivde etter meg et fullt glass med brennvin når jeg gikk gravid med minstemann, men råket min mor isteden. Dette var på julebord og han kom ikke hjem til gården den helga!  Dette er bare noen eksempler, og heller ikke noe som gikk direkte utover barna, men det jeg vil frem til er personligheten hans, som er det store problemet.

Barna får kjøre bil

Det som går utover barna direkte er total mangel på rutiner og respekt. Det er ikke noe som betyr noe. Om bilen står ute å går hele natta, om han ligger hver natt på sofaen å sover fullt påkledd, om dyrene skriker etter mat i fjøset. Guttene er som ofte veldig slitne når de kommer hjem og det er fullt forståelig, for de kjører for det meste rundt i bilen, uten sikkerhetsbelter til opplysning ( vi slipper jo å bruke sæler når vi er hos pappa, så åffer må vi det det hjemme???) Får være oppe sent å se på voksenfilmer/ voldsfilmer  åt pappa,» og du,  er dum som ikke lar oss gjør det, mamma»! Ofte har guttene også vært sultne når de kommer hjem, fordi dem rett og slett ikke har hatt tid(!) til å spise.  Men nevner jeg dette for far er det nok engang jeg spm kan «Klappe igjen kjæften min» som han sier. Han klarer å snu det rundt til at guttene er sliten når de kommer dit, noe som kanskje kommer av at det er torsdag ettermiddag, og de gjerne kan være slitne etter en normal lang uke. Hjemme hos oss  er det faste rutiner, som alle normalt fungerende familier må ha, som faste leggerutiner, stå opp, reise i barnehage/skole, hjem til middag, lekser, ut å leke og inn å spise kvelds før legging. Der er det fri flyt.  Ingen rutiner over hodet. Når jeg tok opp det på familivernkontoret  fikk han det til at jeg jugde og han ramset opp deres perfekte dag, som jeg vet ikke stemmer over hodet.  Han var også en tid besatt på å sove å guttene måtte kvile lange stunder på dagen til de var både 4 og 5, slik at han selv kunne slappe av. Guttene var lenge fortvilte over denne situasjonen, og jeg tok det opp flere ganger. Til slutt ga han opp det. Det er faktisk mange slike ting jeg har «fersket» han på som han må ha tatt seg sammen på, og det er jo bra. Men i det store og hele vil aldri denne personen forandre seg. Det som er ille / verst er at han utsetter guttene for livsfare ved å la de, spesielt Oskar får kjøre bil , traktor og annet stort utstyr  alene. Dette har han gjort i flere år, men jeg tror nå Oskar har fått skrekken, etter at far sendte han i veien alene på en trafikkert vei, i en stor pick up, og Oskar kjørte av veien! De måtte ned på en gård å låne traktor for å få bilen opp igjen. Oskar vil ikke prate om det, og sier han ble redd og får vondt når han tenker på det. Dette er så ille som det går ann å få det, og det vil av flere hold bli sendt bekymringsmelding om dette til barnevern  og politi.

Jeg vil fortsatt presisere at mange har sett mye av alt jeg beskriver, og prøvd å hjelpe. Både min familie og venner og kollegaer, . Men jeg er jo voksen og har jo liksom trudd at dette order seg, og ingen kan ha fått meg helt bort fra dette, så lenge han ikke har slått meg. I f eks skole/ barnehage har det vært vanskelig å forklare om dette, da jeg ikke ville ha utgitt Per Olav for mye, noe som normale mennesker ikke gjør i dagliglivet. Det er også en vanskelig situasjon i seg selv å forklare en slik situasjon som vi har havnet oppi, uten å bli mistenkeligjort ( For det er helt utrulig mye av det som har skjedd)

Men enkelte ganger har det vært verre i forhold til Oskar sin oppførsel ( Lik far) og jeg fikk med meg ped leder i barnehagen og pp tjenesten på møte sammen med far. Da fikk jeg forklart mye om hvordan ting er, men samtidig ville jeg ikke ut med alt, da jeg synes det var flaut, å sitte å forklare om hvordan personen ( Per Olav) som jeg har levd med oppfører seg.  Denne type oppførsel  jeg forteller om er spesielt etter samvær med far, noe som gikk utover både personalet i barnehagen og barna.  Jeg fikk etter hvert god hjelp av barnehagen til å takle dette, og hjelpe Kristooffer, noe far selvfølgelig var veldig enig i, selv om det da var han som har gjort han slik! Far var da veldig behjelpelig med dette, noe som selvsagt «redder» hans rykte  også. Ingen uttad må jo få med seg hvordan han er!!. Men uansett vil dette aldri bli bra, så lenge far ikke forandrer seg, og barna har mye samvær med far. At Oskar klarer å ta seg sammen i perioder, da slike ting som oppførsel, null respekt for andre osv blir slått hardt ned på er jo også en noe han har lært fra far. Og etter hvert klarer Oskar fint å oppfører seg bra ute blant andre på skole, men blir mer og mer en tyrann hjemme. Nå er det bror, søster og mor som må gjennom samme mølla som far har gitt mor i alle år. Jeg ser tydelig en lettet lillebror ( Kristoffer) når Oskar er borte hos andre for lek f eks. Da tør han å være seg selv, koser seg og slipper å blitt ledd hånlig av og gjort narr av, av sin egen bror. Dette har jeg også sett  tydeligere siste halvåret.

Manipulerer barna og skader de

Oskar Gjør narr av/ hånler av andre. Men han vet tydelig hvem han kan gjøre det mot å ikke. Da er det gjerne mor, bror, søster og mormor, farfar som jeg tydelig har sett, + enkelte elever/kamerater som han ser på som svakere enn seg selv.  Mot onkler, morfar og personer som utad  står høyt for  far er han ikke slik. Eks. ser han rart på klær bror har på seg, hånler, snur seg å rister på hodet og går. Dette er bare et konkret eksempel, og ved hver anledning jeg hører dette, har jeg i Oskars påhør fortalt bror, eller den det måtte gjelde at når noen sier slikt til meg, er det fordi de egentlig liker det du for eksempel har på deg, men klarer ikke si det.  Dette har da Oskar hørt også, og da sitter han gjerne å ser bort/ opp i taket, og later som han ikke har hørt det, samtidig som jeg vet at alt jeg sa gikk inn hos Oskar . Det skjer veldig ofte at jeg må «ta « det denne veien, så jeg får « lurt» Oskar til å ta inn noen sannhetsord uten at jeg må gå å være sint på Oskar, for jeg føler enkelte ganger at jeg alltid på gå å plukke av han dette, noe som sliter på både Oskar, søsken og meg.  Han irettesetter også lillebror og også meg og søsken  med ting han mener han ikke bør si. F eks kan Kristoffer si:  Pappa slår og kaster kalven i gulvet. Da blir Oskar oppfarende og kommer med : Er det vits å si slik så mor di hører det da, din tulling? Dere skal slutte å prate om dette! Mamma bestemmer ikke hva vi gjør på gården!.Andre ting kan f eks være at han forteller til spesielt min mor og eller meg at alt vi har er dårlige ting,  lite hus i forhold til far og heller ikke så mye penger. At vi ikke har det  strøkent (!) Da har mormor bare svart: Ok, men det er bra. Og da er det liksom ikke mer å si om det. Sjøl om Oskar, stakkar ikke har noe peiling på det, og heller ikke mener dette.

Andre eksempel på Oskars væremåte : Sparker dører, slenger dører, ødelegger leker, klær og ting ved sinne. Gjemmer seg, men går aldri vekk fra hjemmet , men lurer gjerne bak et hjørnet for å se hva vi holder på med. (Alt dette er akkurat slik det har vært med Per Olav)

Da har jeg etter hvert har lært meg at han alltid viker vekk fra disse situasjonenene / gjemmer seg, og mener det ikke skal få noen konsekvenser, har jeg funnet ut at å overse han en stund (halvtimes tid) er det beste for alle. Så søker han kontakt igjen ved små kommentarer som : dere er ekle, stygg navel du mamma, feit er du. Da jeg / vi fortsatt ikke « hører « han (dette er  noe både bror og søster har måtte «lært» seg å gjøre) så kommer han etter hvert med at ingen er glad i meg, ingen liker stygge meg, alle hater meg, og jeg er ekkel. Jeg klarer da ikke annet en å prøve å besvare at vi alle er kjempeglad i han og f eks liker han veldig godt, men da prater han bare «over « oss, holder seg for ørene å roper og sier «bla,bla,bla»  Til slutt kommer han med f eks: Mamma, skal jeg hjelpe deg med noe? Jeg kan gjøre ditt og jeg kan gjøre datt», da har han sakte men sikkert med mange godord fra oss kommet tilbake til seg selv.

Jeg er ingen pedagog eller psykolog, og vet heller ikke hvordan jeg på en annen måte skulle gjort dette bedre for Oskar, men jeg har funnet ut, at skal han forstå, må jeg gå denne veien. Han vet at slik oppførsel aksepterer ikke jeg. Jeg har nok til tider  vært tøffere i å ta i mot Oskar enn jeg har vært mot Per Olav da vi bodde sammen og han var slik mot meg, da jeg har vært redd for reaksjon til Per Olav.( Trusler) . Dette har nok hjulpet Oskar en del på veien, til å skjønne hva som er rett og galt.

Ellers er andre eksempler at Oskar etter samvær våkner om natten og er sint, slår mor og bror, ( Dette har blitt bedre siste halvår). Han kan også våkne tidlig om morgenen, gjerne rundt kl  5 å begynne å «terrorisere « oss andre, med å  sparke borti mor/bror, dra av dyner, Snu seg i proteset mange ganger i sengen, rive meg i håret, bråket veldig høylytt osv.  Han kan også prøve å tvinge gjennom at han skal sove fullt påkledd. Men dette  har han aldri fått gjennomslag for å har etter hvert sluttet med det. Det ble også gang på gang påpekt av meg til far at guttene (og meg) ikke likte at han sov på sofaen fullt påkledd gjennom hele natten, men at de ville at han skulle sove med dem.

Andre ting Oskar  kan komme med er: Du bare trener og trener og reiser fra oss om kvelden! Dette er litt rart, for jeg har til dags dato ikke reist fra dem å trent( her snakker vi om en 20 minutters joggetur) en gang  uten at dem først har lagt seg og sovnet på kvelden med barnevakt. Dette er ting og kommentarer som kommer fra far, som tydeligvis sier dette til Oskar. Jeg har flere ganger fått SMS der han truer med både det ene og andre for at jeg reiser fra barna for å trene. Dette er tilfeller der han har fått med seg/ hørt om eller sett jeg har jogget meg en tur. Eksempler er at han skriver at jeg er ansvarsløs og barnevakten ikke er moden nok til å sitte barnevakt for 2 gutter som ligger og sover, og at han må ta dette til høyre hold, som han sier. Det samme har han kommet med når jeg en gang tok solarium. Oskar har også kommet med kommentarer som: Herregud, du tar jo  solarium hele tiden!jeg tror  ikke  Oskar  vet hva det/ solarium  er engang. Dette er tydelig forklart av far.

Andre kommentarer kan være: Du gjør er ikke god du, mamma, fy flate, du kan bare gå, du klarer ingen ting du, mamma. Du finner på så mye tull, mamma, og du lover oss så mye du ikke holder. Sannheten er at dette er omvendt, men det er jo nok en gang samme psykologi elle hva jeg skal kalle det, som faren driver med. Vrir rundt på ting for å selv komme unna situasjoner. En periode var Oskar også ille når det gjaldt å slå, sparke, dytte meg, men føler jeg har fått mye mer kontroll på det, og han skjønner også at sånn går ikke ann å drive  på. Dette med hjelp fra bl annet barnehage personalet også!

Jeg har også observert nå i det siste at Oskar lurer seg ut å liksom prater med sin far i elefonen ( kan være alt fra en leketelefon til en stein). Da har Oskar Gjentatte ganger spurt : «Hva er det pappa, kan du vær snill å si hva det er, si det da, pappa»! Dette kjenner jeg meg så godt igjen i, fra da jeg selv bodde med han. Han kunne gjerne bare nærmest gå en stille protest, der han ikke sa noe, eksempler kunne være når han hadde lagt seg( De få gangene han lå i senga) kunne snu ryggen til i protest, rive vekk dyna fra meg og nærmest bare holde på slik. Eller han kunne bare bare la vær å svare på spørsmål. Det at Oskar «ringer» og later som han snakker med far og spør om dette er et tydelig tegn på at han også holder på slik mot guttene sine. Og hva er vel verre for et lite barn å ikke få svar, å samtidig tro at de har gjort noe galt? Åikke gi et svar til et voksent menneske er ille nok i seg selv, men hva med et  lite barnehjerte da!!?

Jeg skriver ikke dette for å hverken sladre på Per Olav eller straffe han på noen måte, men for å redde barna mine, å gjøre meg selv sterkere igjen til å komme meg gjennom dette. For å i det hele tatt kunne gå gjennom denne prossesen for barna mine, er den eneste måten å få en viss forståelse på å gjøre dette.

Det er så mye mer jeg kunne skrevet, og føler jeg ikke har begynt en gang!!!! En hel bok kunne jeg skrevet om Per Olav, slik at du/ dere/den som leser dette kan forstå hvorfor jeg vil ha ungene mine mindre sammen med denne personen.

Det er til og med ting som er så utrolig at det er vanskelig/ umulig for meg å forklare!

Du skal vite at i flere år har jeg hatt støtte fra min familie, venner, kollegaer og min fastlege. Etter  å vært på familiekontoret i juni  nå i år, følte jeg for første gang at noen utenfra forstod meg, og jeg satt igjen med en følelse av litt støtte. Det lille håpet om støtte ga meg mot til å nå ta dette steget.

Jeg føler jeg har tatt hull på en stor byll, som har vært vond i mange mange år, å nå tørr jeg å fortelle historien, og ikke være redd for hva som kommer  i retur. Nå er det ungene som skal reddes og ikke mitt eget skinn. Jeg har tidligere tenkt/ prøvd å holdt guttene borte fra far, men det er ingen god situasjon for noen, og vi har alltid gått tilbake. Etter samtale med både fastlege, politi og barnevernet  har jeg fått støtte rundt dette valget. Å jeg holder guttene hjemme hos meg til vi kommer frem til  noen annet.

Per Olav har en jobb å gjøre før han får ha samvær med guttene igjen. Han er en voksen mann og skulle tatt ansvar for dette for lenge siden. Å Hjelpe Per Olav  er for meg umulig  har jeg funnet ut etter alle årene med han. Men å stoppe den onde sirkelen  i forhold til å overføre denne idiotien på mine barn skal stoppes!

Nå i dag etter at guttene har vært hjemme lenge ( 2 uker) uten samvær med far, kan jeg nesten se en lettelse hos de, uten at jeg har forklart noe om dette enda. De har ikke engang spurt etter far, bortsett fra at de lurte på å få igjen noen bukser og diverse de hadde der.

Når jeg er ferdig med denne saken her har jeg lyst å skrive en bok om hvordan en person kan ødelegge en familie. Det jeg nå har skrevet er bare en liten brøkdel.

Om du kjenner deg igjen i denne historien, kom deg vekk før det er for sent!

Hilsen Nina

……………………………………………………………………………………

Du er velkommen til å legge igjen en kommentar til dette innlegget. Klikk på “Leave a comment” nederst i artikkelen. Da fremstår du som den du er logget inn som – med ditt navn.

Vil du kommentere anonymt eller har du en historie du har lyst til å dele med våre lesere?  Da kan du sende en email til leserhistorie@gmail.com eller benytte kontaktskjemaet under:

Alle kommentarer og innlegg leses av oss før de publiseres. Dette for å være sikre på at ingen kan kjennes igjen i det som skrives. Kommenterer du eller deler din historie anonymt er det ingenting i innlegget som kan knyttes til deg.
Vi setter veldig pris på om du deler innlegget på Facebook eller i andre sosiale medier! Psykopati er skambelagt, og det eneste som hjelper ofrene er å lese at de ikke står alene og at det finnes en mulighet til å bli fri fra psykopatens grep.
Klikk  på overskriften til artikkelen så får du en deleknapp nederst på siden.
Du er også velkommen til å følge bloggen! Legg inn til e-mail adresse oppe til høyre på siden. Da vil du motta en epost hver gang vi publiserer et nytt innlegg. Husk å dele med dine Facebook-venner!
Advertisements

10 Comments

  1. Kommentar: Kjære deg:-) Utrolig sterkt og ikke minst veldig vondt å lese hva du skriver. Jeg ønsker av hele mitt hjerte at du og guttene dine skal få ro til å bygge opp et godt og trygt liv. Jeg er helt enig med deg at guttene dine overhodet ikke bør ha noe som helst kontakt med sin far. Han kommer aldri til å forandre seg! Du har gjort et tøft og modig skritt for deg og barna dine. Dette står det stor respekt av. Masse lykke til. Varm klem fra Sissel ♥

    Like

  2. Jeg er en “Nina”. Og gjorde det.
    Forskjellen er at i mitt tilfelle så familievernkontoret det før meg. Jeg har aldri opplevd å ikke bli trodd. Kanskje var jeg den som “trodde” det minst. Vi har det godt nå. Og trygt. Jeg er fortsatt alene med mine to små hjertegleder, – det vakreste og det eneste uerstattelige jeg har.

    Like

  3. Kjære Nina. Du er modig og du er ikke dum. Har vært ute for det samme med mine to sønner for over 10 år siden. Dette klarer du bra, bare gjøralt du kan for å IKKE HA NOEN KONTAKT med barnefaren. Da er han maktesløs. Dette er redde tannløse tigre som man bare må holde seg unna. De fores på sine egne løgner og andres frykt. Velg å ikke være redd. Du har all makt over ditt liv !. Inger Cecilie

    Like

  4. Kjære deg, jeg har selv vært igjennom det du skriver om. Både med barn og dyr.
    Du må prøve å være sterkere psykisk en ham da trekker de seg unna. Ikke la barna dine få ha kontakt med ham og fortell dem at slik oppførsel er sykt og unormalt.
    Du må bygge dem opp og gjøre dem sterke overfor ham.
    Har du noen som kan stille opp overfor ham sammen med deg så gjør det. Gjerne en som han har respekt for, det hjelper.
    Ønsker deg masse lykke til. Vær sterk og vern om deg selv og barna

    Like

  5. Anonym kommentar: Kjempeviktig at dette blir mye mere åpenhet om,og jeg kjenner igjen utrolig mye av det som du her skriver.Jeg har hatt en tøff kamp med å løsrive meg og redde meg og ungene fra samme type mann/ far til barna.Ja,det aller viktigste er å forstå at man faktisk er et offer for en psykopat,og egentlig like viktig mentalt å innstille seg på kampen det er for å bli fri og ikke mere la seg overtale til å bli videre i forholdet uansett når man er utsatt for slik urett.Systemet legger ikke opp til at psykopater finnes i ekteskap og nære relasjoner,og reglene er jo slik at barn skal ha samvær med begge foreldre,men det er viktig å ikke bli i et slikt forhold for å redde barna,men heller ta sjansen på å få løsrevet både seg selv og barna fra psykopatens grep koste hva det koste vil.
    Ønsker dere alt godt i kampen deres………det er ingen enkel ting dette,det kan jeg underskrive på.

    Like

  6. Anonym kommentar: Da jeg begyynte å lese denne historien, ble jeg klar over hvor mye det egentlig jeg har gått igjennom Selv. Så mye her som kan referes til samme opplevelser og lignende situasjoner jeg og min datter opplevde i 5år (6) år.
    No er det 12dager siden han gikk ut døren for siste gang!

    Like

  7. Anonym Kommentar: Jeg er barnet som vokste opp men en far som var/er psykopat, voldelig og alkoholisert. Du aner ikke hvor mange år og hvor mange ganger jeg ønsket at mamma skulle reise fra han. Vi er 3 søsken som hver dag grudde oss for til pappa kom hjem fra arbeid for da viste vi hva som kom til å skje…nemelig kjefting om hvor dårlig oppdragelse mamma hadde på oss. Sa vi noe fikk vi god gammeldags juling først så dro han mamma med seg inn på badet eller soverommet og banket henne på det groveste.
    Historien er lang….På 70 og 80 tallet da vi vokste opp så var det “ingen” som stilte opp enda de viste hva som skjedde hjemme.
    Så for all del barna vil få det mye mer bedre hvis dem ikke vokser opp i et familieforhold som er slik.

    Like

  8. Anonym takk: Så fantastisk at du har klart å sette ord på det. Etter 2,5 år klarer jeg personlig ikke å uttrykke meg godt nok til at folk skal forstå hva jeg har vært igjennom. Føler ingen tror meg, for han jeg var gift med var “fantastisk” i alle andres øyne og fortsatt er. Jeg har rett å slett gitt det opp. Og nå er jeg dessverre midt i en barnefordelingssak, som nå er tatt til retten. Han klarte heldigvis ikke å lure barnevernet med at de måtte se hvor psykisk “syk” JEG var. Nå får jeg håpe at retten ser hans sanne ansikt å at jeg og min sønn snart kan få fred.
    Tusen takk for at du delte den sterke historien din med oss. Du har ihvertfall hjulpet meg med å sette ord på ting som jeg opplevde i dette vakumet av ett ekteskap… Tusen takk! ❤️

    Like

  9. Jeg går gjennom d samme nå, men desverre har j opplevd den fysiske volden i tillegg. For å være ærlig så skulle j mye bedre taklet den fysiske volden fremfor den psykiske. D tar sånn tid å bygge opp igjen. Takk for at du belyser dette! Vi er ikke alene!

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s